Klima- og miljødepartementet (KLD) har det overordnete ansvaret for regjeringens klima- og miljøpolitikk, deriblant kulturmiljøpolitikken. I samsvar med sektorprinsippet har de enkelte departementene og underliggende virksomheter et ansvar for kulturmiljø i egen sektor.

• Riksantikvaren (RA) er et fagdirektorat under KLD og har ansvar for oppfølging og utøvelse av kulturmiljøpolitikken på nasjonalt nivå. Riksantikvaren vil ha ansvar for oppfølging av håndverksstrategien med tilhørende handlingsplan. Dette innebærer blant annet gjennomføring av analyser og kartlegginger, etablering av nettverk og samarbeid, evaluering av eksisterende virkemidler og utvikling av tiltak.

Barne- og familiedepartementet (BFD) har ansvar for tro- og livssynspolitikk, herunder reglene for forvaltning av kulturhistorisk verdifulle kirker. Håndverksstrategien skal også fungere som grunnlag for utvikling av kompetansetiltak knyttet til Barne- og familiedepartementets bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.

Kunnskapsdepartementet (KD) har ansvaret for barnehager, grunnskole, videregående opplæring, fagskole, høyere utdanning og forskning. Ansvaret for voksenopplæringstilbudet er fordelt mellom de to direktoratene på utdanningsfeltet:

• Utdanningsdirektoratet (UDIR) har overordnet ansvar for at utdanningspolitikken blir satt i verk i barnehage, grunnskole og videregående opplæring, slik at barn, ungdom og voksne får et likeverdig tilbud av høy kvalitet. Direktoratet må samarbeide med andre myndigheter, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner for å oppnå målene i utdanningspolitikken. Utdanningsdirektoratet er sekretariat for samarbeid med partene i arbeidslivet om utforming av de yrkesfaglige utdanningstilbudene gjennom 10 faglige råd, et for hvert yrkesfaglig utdanningsprogram.
• Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har et samlet, nasjonalt ansvar for forvaltningsoppgaver innen høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning.

Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) har overordnet ansvar for blant annet kultur og frivillig virksomhet.

• Kulturdirektoratet har det nasjonale ansvaret for oppfølging av UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv. Tradisjonshåndverk er et av fem domener i denne konvensjonen. Kulturdirektoratet iverksetter også den statlige museumspolitikken.

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har overordnet ansvar for blant annet plan- og bygningsloven, kommuneøkonomi og lokalforvaltning, regional- og distriktspolitikk og politikken overfor samer og nasjonale minoriteter.

• Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) er et nasjonalt kompetansesenter for bygningsområdet, og har blant annet ansvar for Sentral godkjenning. Direktoratet for Byggkvalitet er underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har ansvar for den nasjonale næringspolitikken og er spesielt relevant med tanke på samarbeid med byggenæringen.

Flere statlige instanser har ansvar og interesse for utvikling av håndverkskompetanse. I tillegg er statlig sektor en stor eier, forvalter og oppdragsgiver. Flere statlige aktører har ansvar for istandsetting og vedlikehold av fredete og verneverdige bygninger, anlegg og fartøy, blant annet Statsbygg, Forsvarsbygg, NVE, Statens vegvesen og Kystverket.

Sametinget har forvaltningsansvar for samiske kulturminner i hele Norge. Sametinget har blant annet ansvar for saksbehandling av relevante plan- og byggesaker og myndighet til å innvilge dispensasjon for tiltak som kan virke inn på fredete kulturminner.

Fylkeskommunene har forvaltningsansvar for kulturminner og kulturmiljøer med regionale og nasjonale verdier for sine områder, herunder fordeling av statlige tilskuddsmidler. Fylkeskommunene har en veiledningsrolle overfor kommuner og private eiere. I tillegg har fylkeskommunene ansvar for oppfølging av kompetansekrav og krav til utførelse ved tildeling av tilskudd til freda kulturminner og vedtak om dispensasjon fra fredning.

Fylkeskommunene er eier av videregående skoler, og de avgjør dimensjonering av fag- og yrkesopplæringen og gir innspill til Utdanningsdirektoratet om behov for utdanningstilbud. De har en regional kompetansepolitisk rolle og gir en grunnutdanning for mange som seinere utdanner seg til bygningsvernhåndverkere.

Kommunen har ansvar for å ivareta og legge til rette for bruk av kulturminner og kulturmiljø lokalt, og er saksbehandler etter plan- og bygningsloven. De har en viktig funksjon overfor eiere som skal gjennomføre søknadspliktige tiltak.

Kirkelige fellesråd er et samarbeidsorgan mellom kommunen og Den norske kirkes menigheter. De har blant annet ansvar for bygging, drift og vedlikehold av kirker og gravplasser, inkludert anskaffelser. Med opprettelsen av kirkebevaringsfondet blir de kirkelige fellesrådene særlige viktige eiere, forvaltere og oppdragsgivere i de kommende årene.

Eiere og forvaltere av fredete og verneverdige bygninger, anlegg og fartøy skal ha tilstrekkelig og stabil tilgang på håndverkere med relevant kompetanse. Dette er hovedmålsettingen med strategien. Måloppnåelse forutsetter samtidig at eierne og forvalterne faktisk benytter seg av håndverkere med relevant kompetanse.

Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning for private eiere av ulike typer kulturminner. Kulturminnefondet har ansvar for oppfølging av vilkår som settes i deres vedtak om tilskudd.

Kulturhistoriske fagmiljø er her en samlebetegnelse på mange ulike aktører som har en rolle i ivaretagelse og utøvelse av tradisjonshåndverk. Flere av disse er også sentrale innenfor kunnskapsutvikling for temaet.

• Museene er forvaltere av både bygninger og fartøy, de fungerer som opplæringsarenaer, formidler håndverkskompetanse og er forskningsinstitusjoner. Flere museer har ansatt bygningsvernsrådgivere som driver rådgivning mot private eiere.

• Bygnings- og fartøyvernsentrene fungerer som rådgivningstjenester for eiere, forvaltere og håndverkere. I tillegg tilbyr de ofte kurs og opplæring.
• Norsk håndverksinstitutt arbeider med å dokumentere, bevare og fremme tradisjonelt håndverk i tråd med UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Norsk håndverksinstitutt drifter også Håndverksregisteret.
• De frivillige organisasjonene har en svært viktig rolle overfor kulturmiljøforvaltningen og myndighetene ved at de er høringsparter og pådrivere for kulturmiljøpolitikken. I tillegg er frivilligheten sentral når det gjelder å ivareta kulturmiljø og håndverkstradisjoner og i formidling- og kursvirksomhet.

Byggenæringen består av håndverkerforetak av ulik størrelse, entreprenører og andre som planlegger eller utfører istandsetting og vedlikehold. Byggenæringen er representert i de faglige rådene som skal sørge for at fag- og yrkesutdanningene dekker arbeidslivets og samfunnets kompetansebehov. I tillegg finnes det er en rekke bransjeforeninger som jobber for interessene til ulike yrkesgrupper innen næringen og organisasjoner på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

• NHO Byggenæringen og Byggmesterforbundet er sentrale organisasjoner som representerer håndverksbedrifter innenfor bygg- og anleggsteknikk.

Handverkslaget og Tradisjonshåndverkerne i Creo er sentrale organisasjoner som representerer tradisjonshåndverkere.

Hovedorganisasjonen KA er hovedorganisasjonen for kirkelige og ideelle virksomheter. KA skal ivareta og fremme medlemmenes interesser og yte service i tråd med medlemmenes oppgaver og behov. Blant annet tilbyr KA rådgivning og kurs i forvaltning av kirkebygg og eiendom.

Utdannings- og forskningsinstitusjoner som NTNU, NIKU, fagskolene og videregående opplæring er sentrale aktører i oppfølgingen av strategien. De står for det faglige innholdet i undervisningen, og er viktige samarbeidsaktører med tanke på tilrettelegging av undervisning og utforming av utdanningstilbud. I tillegg har de en viktig posisjon i forbindelse med forskning og kunnskapsutvikling.

Samarbeidsorgan for lærebedrifter (opplæringskontor) er et organ som kan bistå lærebedrifter med gjennomføring av opplæring og om arbeidsforholdet til lærlingene. Opplæringskontoret skal godkjennes av fylkeskommunen etter en vurdering av yrkesopplæringsnemnda.