Store, komplekse istandsettingsprosjekter kan være utfordrende å beskrive i en konkurranse. Fagpersoner med relevant håndverkskompetanse bør være involvert i planlegging og utforming av anbud i større prosjekter for å sikre at kulturminneverdier blir ivaretatt. Eiere og forvaltere bør utforme konkurranser slik at små og mellomstore bedrifter stimuleres til å delta i konkurranser. Samspillsentrepriser og oppdeling av entrepriser kan gjøre det lettere å få riktig kompetanse inn i større istandsettingsprosjekt. Kvalifikasjonskrav bør tilpasses hvert enkelt prosjekt. God bestillerkompetanse hos oppdragsgiver er helt sentralt.

En gjennomgang av mulighetsrommet innenfor dagens konkurranseregelverk og utarbeidelse av veiledningsmateriell kan bidra til kompetanseheving både for byggherre og håndverksbedrifter. Det kan i tillegg være behov for målrettede informasjonskampanjer eller kurs for de ulike målgruppene. Regionale kompetansesentre, som bygningsvernsentrene eller bransjeforeninger, kan fungere som et nav for nettverk og kompetansebygging hos mindre håndverksbedrifter.

Det er viktig at markedets (eieres) behov og etterspørsel etter kompetente fagfolk blir formidlet til aktuelle håndverkerbedrifter. Samtidig er etterspørselen avhengig av at eiere og forvaltere har riktig bestillerkompetanse og vet hvilke håndverkere de skal lete etter.

Hindringer for en god kobling mellom markedet og bedrift kan være at bestiller ikke vet hvilken kompetanse de har behov for. En annen utfordring kan være at en eier ikke finner fram til riktig bedrift eller at bedriftene ikke kjenner til markedet.

En rekke bygnings- og fartøyvernsentre og andre rådgivningstjenester fungerer allerede som mellomledd mellom markedet og håndverkerbedrifter, men tilbudet og kapasiteten varierer i de ulike regionene. Fylkeskommunene og Sametinget er i de fleste tilfeller med på å drifte disse tilbudene.

Når eiere og forvaltere av kulturminner bestiller tjenester fra håndverkere, er det viktig at de som bestillere kan være trygge på at bedriftene har riktig kompetanse. Sertifiseringer og godkjenning av bedrifter kan gjøre det lettere for eiere og forvaltere å velge riktig bedrift. Eksempler på eksisterende godkjenningsordninger og registrer er

• Startbank
• Håndverksregisteret driftet av Norsk håndverksinstitutt
• Bedriftsoversikten knyttet til Sentral godkjenning
• Mesterbrevordningen
• Kompetanseregisteret

Tilskuddsmidlene er blant kulturmiljøforvaltningens viktigste virkemidler. En vesentlig del av bygnings- og fartøyvernet er arbeid på fredete og verneverdige kulturminner hvor eiere og forvaltere mottar offentlige tilskudd til istandsetting, vedlikehold og sikring. Tilskuddsordningene gir mulighet for å stille vilkår om antikvarisk og håndverksfaglig utførelse og kompetanse.

Et annet viktig virkemiddel er dispensasjon fra vedtak om fredning. Kulturmiljøforvaltningen fastsetter vilkår og kan stille krav til for eksempel kompetanse og materialkvalitet når det blir gitt dispensasjon.

Det varierer i hvilken grad det blir stilt krav til kompetanse og utførelse i vedtak fra kulturmiljøforvaltningen. Det er viktig at kravene som stilles i vedtak om tilskudd og vedtak om dispensasjon fra fredning er spesifikke og prosjekttilpasset for å sikre at riktig kompetanse benyttes.

Kulturmiljøforvaltningen skal stille kompetansekrav til håndverkere som jobber med fredete kulturminner. Det er stor variasjon i porteføljen av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljø og kravene som stilles må være tilpasset det enkelte prosjektets kompleksitet. Ved å tydeliggjøre kompetansekravene i ulike prosjekter, og anbudsprosesser, vil flere håndverkere med rett kompetanse få tilgang til markedet som fredete og verneverdige bygninger, anlegg og fartøy representerer.

Kompetansekravene må være forståelige og tilgjengelige for håndverkere og bedrifter, og for eiere som skal bestille håndverkertjenester. Kulturmiljøforvaltningen må veilede eiere av fredete kulturminner slik at kompetansekravene er tilpasset det enkelte prosjektets kompleksitet.