Vurdering av fremtidsutsikter

Det internasjonale arbeidet kommer til å være krevende. Oppfølging av konvensjoner og tunge diskusjoner om råd og hjelp til krigs- og klimaherjede lands kulturminner vil være viktige oppgaver for oss i årene som kommer. Vi må bidra til å sette kultur- og kulturmiljøvern, verdensarv og samarbeid på agendaen i verden og i Norge.

Kulturmiljøvernet har alltid vært opptatt av å ta vare på bygninger. Vi har gitt gode råd om energisparing i fredede og vernede bygg i årevis: Råd om skånsom tilpasning, reparasjoner fremfor utskifting og tetting og etterisolering med respekt for bygningens verneverdier. Dette skal vi fortsette med, men vi må også gjøre mer. Vi har startet med nye anbefalinger om varmepumper, og vi vil komme med en veileder for solenergi. Målet vårt er å finne de gode løsningene for våre gamle bygninger, som passer i en ny hverdag hvor norsk vannkraft ikke lenger gir like gunstige strømpriser for eiere og forvaltning.

Med grønn energi i gamle og ikke fullt så gamle bygninger skal vi også bidra til å løse klimautfordringene. Riksantikvaren vil følge nøye med på arbeidet med EUs nye energidirektiv og «Green Deal». Mange instanser skal vurdere saken før en implementering i Norge kan være aktuelt. Vi må delta aktivt i disse prosessene, fordi dette kan få konsekvenser for vernede bygninger og bygningsmiljøer. Det blir en viktig strategisk oppgave å utrede og tilpasse grønne energiformer til fredede og verneverdige bygninger, uavhengig av hva den politiske beslutningen om energidirektivet vil bli.

Vi er likevel sikre på at ombruk av bygninger er løsningen. Bygningene vi har i dag har tatt klimabelastningen. Å fortsette med å bruke bygninger som allerede står, er derfor en god løsning for å få ned utslippene, forutsatt at de energieffektiviseres på riktig måte. Endringen må skje i byggebransjen og i kommunene, hvor de aller fleste beslutninger blir tatt om riving, nybygg eller ombruk. Gamle bygninger gir stedsidentitet og verdi, men de er også med på å flytte oss mange steg mot lavutslippssamfunnet. Derfor skal vi vektlegge at klima og god by- og tettstedsutvikling går hånd i hånd.

De store satsingene på bevaringsstrategier og kirker vil føre til endringer, både hos oss, i fylkeskommunene og Sametinget, og for andre samarbeidspartnere i forvaltning, frivillighet og næringsliv. Dette blir fortsatt store og spennende utviklingsarbeider i 2023 og årene som kommer. Prioriteringer og praksis vil endre seg, ettersom strategiene blir implementert og tatt i bruk.

Vi har en stor digital oppgave foran oss: Å få orden i kulturmiljødata. Vårt ryddeprosjekt skal gi høyere datakvalitet for å danne grunnlag for at forvaltningen kan jobbe mer effektivt. Prosjektet er avhengig av et godt samarbeid utenfor Riksantikvaren, fordi kulturminnedataene i våre systemer ikke bare er Riksantikvarens data – de tilhører fylkeskommunene og Sametinget, de brukes av kommuner og annen forvaltning, og de skal speile vår alles kulturarv. Gode og pålitelige data vil gi oss mer kunnskap til beste for alle. Data som er lett tilgjengelige er en nøkkel for at vi skal oppnå effektivisering og forbedringer på alle felt, slik at vi kan møte utfordringene som ligger i samfunnet rundt oss.

Det er menneskene i organisasjonen vår som trekker lasset, skaper kunnskap og får ting til å skje sammen med våre samarbeidspartnere. Selv om utfordringene tårner seg opp i verden, skal vi håndtere vår del av det, takket være våre dyktige medarbeidere.