Del 2 Om fredningsstrategien

Varighet og avgrensning

Fredningsstrategien for kulturmiljøforvaltningen har varighet fram til 2030, eller til nye juridiske rammeverk har trådt i kraft.

Strategien gjelder for fredningsprosessen for faste kulturmiljø som fredes etter kulturminne- loven (kml.). Strategien er rettet mot fredning av byggverk og anlegg (kml. § 15), fredning av område rundt et fredet kulturminne (kml. § 19) og midlertidig fredning (kml. § 22.4).

Fredning av fartøy (kml. § 14a), kulturmiljø (kml. § 20), eller statens eiendommer (kml. § 22a) har andre problemstillinger, prosesser og/eller type involvering. Det samme gjelder erklæring av stående byggverk fra perioden 1537–1649 (kml. § 4 tredje ledd). Disse omfattes ikke av denne strategien.

Samtidig er alle vedtaksfredete kulturminner, med unntak av fartøy, tatt med i kunnskaps- grunnlaget og analysen som ble gjort før 2015, og som igjen ligger til grunn for de ti prioriterte temaene.

Fredning av fartøy var ikke omfattet av den tidligere fredningsstrategien mot 2020, og er heller ikke inkludert i denne oppdaterte versjonen. Å inkludere fartøy som et nytt prioritert tema i strategien ville krevd at det ble utført et større analytisk kunnskapsgrunnlag. Fartøyene inngår likevel i det løpende fredningsarbeidet i kulturmiljøforvaltningen.

Fylkeskommunene/Sametinget kan spille inn fartøy til fredning, på lik linje som for andre kulturmiljøer. De prioriterte temaene kan også ligge til grunn for fredning av fartøy.

Fartøy vil være en sentral del av bevaringsstrategiene – et oppdrag Riksantikvaren har fått fra Klima- og miljødepartementet. Særlig er dette aktuelt i bevaringsstrategi for kystens kulturmiljø.

Riksantikvaren har som mål at den neste fredningsstrategien skal se fredingsfeltet samlet og være en felles strategi for alle typer kulturmiljø som kan fredes etter loven.

Vi gjør oppmerksom på at begrepet «kulturmiljø» brukes som samlebetegnelse på kultur- minner, kulturmiljøer og landskap. Begrepet ble innført med Meld. St. 16 (2019–2020) og må ikke forveksles med en kulturmiljøfredning etter kulturminneloven § 20.

KRIGSHISTORISK LANDSKAP, NARVIKFJELLENE I kjerneområdet for de siste kampene mellom norske og tyske styrker på norsk jord før kapitulasjonsavtalen 10. juni 1940 ligger det bevart enkle forsvars- og skytestillinger og hvile- og kommandoplasser. Løse krigsminner som ammunisjon, granat- og bombesplinter, er spor etter krigens brutale virkelighet. Notatene fra Einar Mathiesen fra 7. kompani, 2. bataljon, IR 16 gir oss et innblikk i kampdagene: «Slaget på 698 antar etter hvert karakteren av et blodig oppgjør med forbitret kamp. Det skytes uten stans fra tysk side med mitraljøser, automatvåpen, karabin, bombekaster etc, og vi har inntrykk av at det ødsles med ammunisjon. På norsk side må vi være ganske annerledes forsiktig med å bruke skudd, da ammunisjonsbeholdningen er ytterst knapp. Vi frykter særlig tyskernes bombekaster, for det er helt uråd å finne dekning for dennes prosjektilbane, og virkningene kan ofte være forferdelige.» Foto: Jostein Gundersen, Riksantikvaren

Handlingsplan

For å følge opp strategien skal kulturmiljøforvaltningen samhandle om en felles handlingsplan.

Handlingsplanen skal gi en samlet og oppdatert oversikt over prioriterte oppgaver innenfor fredningsfeltet, både i fylkeskommunene, Sametinget og hos Riksantikvaren. Den skal bidra til å synliggjøre fredningsarbeidet med satsninger, prosjekter og kunnskapsløft, med mer.

Målet er at handlingsplanen skal gi de forskjellige aktørene innen kulturmiljøforvaltningen innsikt i hverandres arbeid, legge til rette for samhandling og ressursplanlegging, og danne grunnlag for rapportering på strategiens måloppnåelse for en samlet kulturmiljøforvaltning.

Handlingsplanen er utformet som et eget vedlegg til fredningsstrategien. Det skal være et felles, dynamisk dokument for kulturmiljøforvaltningen.

Vi skal legge vekt på prioriteringer i bevaringsstrategiene i utformingen av handlingsplan.

Tilgjengelighetserklæring