Fortida gjør framtida rikere!

I over hundre år har Riksantikvaren fredet kulturminner og kulturmiljøer som forteller vår felles historie – til kunnskap, opplevelse og bruk for fremtidige generasjoner.

Gjennom fredning sikrer vi et mangfold og en bredde av bevarte kulturmiljø – geografisk, sosialt, kulturelt og næringsmessig, over tid. De fredete kulturmiljøene skal stå som tidsvitner fra sin tid i vår felles historiefortelling. Synet på hvilke historier vi definerer som viktige er stadig i utvikling.

De fysiske kulturmiljøene er viktige for identiteten til både enkeltmennesker og samfunn. Gjennom å inkludere nye kulturmiljø på fredningslisten kan vi bevare historiene til, og sporene etter, stadig flere grupper i samfunnet vårt. Gjennom dette kan vi vise et større «vi».

Kulturarv engasjerer. Vi ser verdien av en god involvering i fredningsarbeidet. Fredningsarbeidet er demokratisert, og folk kan påvirke sakene som angår dem. Eiers synspunkter er særlig viktige for oss. Fredning innebærer både forpliktelser og begrensninger for eieren, men også muligheter for økonomisk tilskudd og faglig støtte. Politisk oppslutning er også viktig for å kunne ivareta kulturarven som en ressurs for god samfunnsutvikling.

Riksantikvaren har det overordnede nasjonale ansvaret for fredningsarbeidet og fredningslista, mens de fleste fredningssaker vanligvis blir forberedt av fylkeskommunene/Sametinget. De gjør en stor innsats i fredningsarbeidet i Norge, og vi er takknemlige for det gode samarbeidet.

Siden 2015 har kulturmiljøforvaltningen (fylkeskommunene, Sametinget og Riksantikvaren) hatt en felles, nasjonal strategi for fredning av kulturmiljø. Fredningsstrategien har gitt retning og satt rammer for fredningsarbeidet i Norge. Denne versjonen av fredningsstrategien er en videreføring av Fredningsstrategi mot 2020 for kulturminneforvaltningen fra 2015.

Fredningsstrategien er oppdatert i tråd med gjeldende nasjonale mål for kulturmiljøpolitikken. Evalueringen av fredningsstrategien mot 2020, som ble utført i 2022, har også gitt oss innspill til forbedringsområder.

En større revisjon av strategien vil avvente en ny kulturmiljølov. Dette er etter enighet med Klima- og miljødepartementet.
I arbeidet med å oppdatere fredningsstrategien har vi ikke gjort store endringer, eller lagt til nytt innhold, som ville krevd et nytt kunnskapsgrunnlag eller større kartleggingsarbeid.

Prioriterte temaer for fredninger, tydelige mål for effektive fredningsprosesser og bedre eierinvolvering, har bedret måten vi jobber på. Fredningsstrategien mot 2020 har gitt svært gode resultater, viser evalueringen fra 2022. Det skal kulturmiljøforvaltningen være stolte av og bygge videre på.

I 2020 fikk vi stortingsmeldingen Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold. Samfunnsutfordringer, som klimautfordringen, har endret fokuset i kulturmiljøforvaltningen.

Klimaendringene vi står overfor vil påvirke oss og få konsekvenser for kulturmiljøene i fremtiden. Riksantikvaren har utarbeidet en egen strategi, Riksantikvarens klimastrategi for kulturmiljøforvaltning 2021–2030, som gir oss retning i arbeidet med klimautfordringene.
Dette berører også fredningsarbeidet. Derfor er fredningsstrategien oppdatert med et nytt mål, som handler om å synliggjøre og vurdere konsekvenser av klimaendringene i hver enkelt fredningssak.

Vi må tenke på klimatilpasning og reduksjon av klimagassutslipp allerede i fredningsprosessen. Det skal være mulig å frede samtidig som vi bidrar til dette. Vi lever i en tid hvor det er viktigere enn noensinne å vurdere risiko for endret klima for våre kulturmiljø.

Fredning er et av de sterkeste virkemidlene vi har for å ivareta våre fysiske kulturmiljø (kulturminner, kulturmiljø og landskap) av nasjonal verdi i Norge. Mange kulturmiljø må ivaretas gjennom andre virkemiddel, som plan- og bygningsloven. Samtidig skal vi påse at kulturminner av nasjonal verdi fredes og tas vare på for fremtiden som en del av historien om Norge, for å gi identitet og tilknytning og som ressurser i samfunnsutviklingen.

Hanna Geiran, riksantikvar